Mitt paradis

Midt i et industriområde går en liten stikkvei, veien er så smal at en må holde blikket godt fremover for å se om det kommer møtende trafikk. Møtelommene er der, men ikke enkel å se til tider med mindre en kjenner veiene. Veien snirkler seg gjennom skogens høye trær, nå og da ser en ørnen sirkle over fjellet og luften kjennes ekstra frisk ut i lungene når en puster inn. Bare noen kilometer til gjennom skogen, langs sjøen, og jeg er hjemme til mitt eget paradis.


Dagens utsikt fra stuen. Dette er luksus det!

Dette er noe av det jeg liker aller best med å bo nettopp her. At den lille stikkveien, forbi den gule drømmegården, fungerer som en portal eller portvei fra by, industri, tjas og mas inn til, la oss være helt ærlig nå, bygda! Til naboer som ikke bare nikker og hilser på hverandre, men som også stopper opp å tar en prat sammen. Til en større romslighetsfølelse. Til å kunne gå ut husdøren hvor valget står mellom skog eller sjø.


Trollsk stemning i fjorden i september

Vi har full utsikt til fjorden og hver dag passer jeg på å ta et ekstra blikk ut vinduet, bare for å nyte. Bare for å få den daglige dosen av «jeg bor faktisk her!? med den utsikten her innramma rett i stua mi!».


Skrevet fra «utsikten» på stuen

Legg igjen en kommentar