Mitt paradis

Midt i et industriområde går en liten stikkvei, veien er så smal at en må holde blikket godt fremover for å se om det kommer møtende trafikk. Møtelommene er der, men ikke enkel å se til tider med mindre en kjenner veiene. Veien snirkler seg gjennom skogens høye trær, nå og da ser en ørnen sirkle over fjellet og luften kjennes ekstra frisk ut i lungene når en puster inn. Bare noen kilometer til gjennom skogen, langs sjøen, og jeg er hjemme til mitt eget paradis.


Dagens utsikt fra stuen. Dette er luksus det!

Dette er noe av det jeg liker aller best med å bo nettopp her. At den lille stikkveien, forbi den gule drømmegården, fungerer som en portal eller portvei fra by, industri, tjas og mas inn til, la oss være helt ærlig nå, bygda! Til naboer som ikke bare nikker og hilser på hverandre, men som også stopper opp å tar en prat sammen. Til en større romslighetsfølelse. Til å kunne gå ut husdøren hvor valget står mellom skog eller sjø.


Trollsk stemning i fjorden i september

Vi har full utsikt til fjorden og hver dag passer jeg på å ta et ekstra blikk ut vinduet, bare for å nyte. Bare for å få den daglige dosen av «jeg bor faktisk her!? med den utsikten her innramma rett i stua mi!».


Skrevet fra «utsikten» på stuen

Nei så tjukk du har blitt

Det er lenge siden jeg blogget og vi er kommet oss vell inn i 2019 allerede. For vår del har vi kommet inn i det nye året med et nytt familiemedlem, en liten gutt som ble født i slutten av november, noe som er delvis grunnen til at jeg ikke har skrevet noe på aldri så lenge. Kroppen har vært temmelig skrøpelig de siste månedene og det hele endte med hastekeisersnitt noe over termindato. De fjerna til og med en føflekk på magen i samme slengen så jeg ble dagens snakkis på sykehuset. En oppfordring for 2019; Sjekk føflekkene deres folkens!

Gravidkiloene mine gikk utover spisegruppen vår fra ikea til slutt, sponplatene begynte sakte å gi etter rundt alle festene. Platerestene ble matet til støvsugeren på en daglig basis og til slutt måte en av to vike. Enten sjokoladeplatene til vordene mor eller spisegruppa! Valget ble enkelt, det måtte bli det siste…


Hade på bade

Det er ingen hemmelighet at jeg har vært på jakt etter en perfekt spisegruppe å ha på kjøkkenet. Noe som binder sammen det mørke kjøkkenet vårt med peisen som er i grått og brunt. Endelig, etter noen kvelder på ymse møbelbutikker fant vi en kombinasjon vi begge likte. Så helt på tampen av 2018 så ble det ut med det gamle og inn med det nye;


Slår et slag for halvdårlige mobilbilder, noe som hører 2018 til? Spisegruppe fra bohus, stolene tåler 100kg, noe som gir rom for sjokoladeplatene mine. 4 for 100 flere steder dere!

Vi fikk også endelig malt peisen! Den har stått som et sort får i stua, litt sann halvskitten og flau. Nå derimot er den hvit og ren. Så får en se hvor lenge det varer. Jeg burde kanskje også presisere at når jeg skriver «vi» så mener jeg «mannen». Ikke nødvendigvis bare fordi jeg er lat, men også fordi jeg ikke burde holde på med slik maling når jeg er så stor at IKEA-stolene mine lever på sitt siste liv og burde brennes inni der.

I tillegg så fikk jeg endelig satt saksa i brudekjolen min! Dette er på god vei til å bli dåpskjole å jeg må bare få sagt at det har vært litt av et prosjekt. Nå gjenstår det noe siste finpuss før den er ferdig. Tenker jeg kjører en post senere så dere får se flere bilder av start til slutt. På utsiden ser den bra ut, men innvendig har kjolen gått fra en porsche til en gammel fiat, så noe arbeid gjenstår der 😛


Dette blir saker! 

Ferien oppsummert

Vi tilbrakte deler av sommeren på hjul i år. For vi har nemlig kjøpt oss en helt ny hobby (forsåvidt en knaus, men…), nemlig campingvogn! Når gubben lar den gravide kona ta endelige avgjørelser så blir det nemlig slik. Stakkars mannen hadde såvidt satt sine ben i en campingvogn før, men jeg tror han ble overrasket over hvor greit det var å bruke på tur. Spesielt når en har små barn og kan stoppe med alle fasiliteter hvor enn det skulle være. Det ga mersmak!

Med andre ord så har vi storkost oss den lille uken vi var på tur. Ikke bare fikk jeg slå opp telt rundt meg selv hver eneste dag, men også på campingvogna. Til jul er det matchende grilldresser til hele familien, selvsagt med navn på ryggen. Jeg er allerede klar for neste sesong som skal utnyttes litt mer enn en knapp uke. Turen gikk forsåvidt innom Charlottenberg i noen dager før vi avsluttet på Lillehammer med Barnas gård og Norsk vegmuseum til ære for gutta krutt. Sistnevnte passer ypperlig for småbarn som er i «alt på hjul er kult» fasen! Stor tommel opp for at det i tillegg er gratis inngang og kjekke ansatte. Det blir nok en ny visitt neste år tenker jeg 🙂


Kjekke, nysgjerrige sauer på Barnas Gård. Storstas for en liten tass som trallet bæ-bæ lille lam resten av dagen for alle som ville høre på.

Når kjerringa til stadighet vokser og ting blir litt tyngre å gjøre så har ikke sommerferien blitt brukt like effektivt som de tidligere har blitt. Så vi har tatt det forholdsvis rolig. Forsøkt å få unna en del av tingene som gjenstår for å få alt ferdig på kjøkkenet, og ordnet litt praktiske ting som må på plass før vi blir flere. Jeg hadde blant annet en eksplosjon av klær på stua når jeg måtte innse at ingen av kassene med barneklær på loftet hverken var merket med størrelser eller sortert på noen måte. Bilde er forsåvidt tatt før en eneste kasse er blitt åpnet, så dere kan jo tenke dere.


Jada, stuen er ikke alltid plettfri… Men se da dere, de innebygde høyttalerne er på plass!

Nå har vi derimot snublet med hodet først rett inn i hverdagen igjen hele gjengen, men det er jo egentlig temmelig godt det også. Jeg må innrømme at jeg har savnet litt hverdagsstrukturen, selv om det er veldig godt med ferie når den først kommer.

Høstens tankespill

Den første sykdomsbølgen har kommet i hus, forrige uke var det minsten og denne uken ble jeg den heldige vinner av sykdomslotteriet. Med andre ord så er det offisielt høst! Noe som betyr mørkere kvelder, sofakos og en ekstra unnskyldning til å kose seg litt ekstra for å muntre opp dagene. Det er jo typisk at dagene føles så mye lenger og tyngre fordi det blir så fort mørkt og dystert ute. En skulle helst bare krøllet seg sammen i pleddet og gått i vinterdvale.

vinterhage skodje utsikt sjø fjord

Noe av det kjekke med høsten er at en kan se naturens ulike nyanser fra dag til dag, været skifter, bølgene bruser mer og en kan føle vinteren komme i anmarsj. Det er noe eget over høsten, og jeg elsker det.

For mange er høsten deprimerende og mørk. Jeg håper derimot at mange finner det indre barnet i seg og nyter at naturen skifter farge, at søla kommer frem, at en kjenner isen i lungene når en puster inn og etterhvert kjenner den egne lukten av frost ute når det bikker mot vinter igjen.

Inviter inn til kjekke kvelder, eller kle på dere å dra til skogs, gå en tur alene i skogen å bare nyt. Det er godt med alenetid i en ellers mørk årstid, men det er ofte roten til at det føles ekstra mørkt og depressivt. Jeg slår derfor et slag for å åpne dørene mer denne høsten og vinteren. Si ja litt oftere, ta meg litt mer fri fra hverdagen, dra mer ut av huset, invitere oftere og generelt huske å være mer sosial og gå mer utendørs. Tendensen til å skalke lukene når høsten kommer skal jeg prøve å avvenne meg. Høsten gjør det for lett å lukke seg inn til vinterdvale, men ikke denne gangen prins høst!

Hvorfor ikke gjøre hjemmet dit klar for høsten? Finn frem kjekke farger som muntrer opp og skaper lys i hjemmet, dra frem stearinlysene, sjekk brannvarslerne og finn frem pledd, kakao og inviter inn til en god sofa med hele vennegjengen.

Nyt høsten da dere, det vet jeg at jeg skal.

 

Oppussingssommer

Jeg vil tro de fleste er tilbake til hverdagen etter sommeren for lenge siden. Jeg startet på jobb igjen så sent som denne uken her, å kjenner at jeg skulle hatt en uke ferie fra ferien etter all oppussingen og alt det andre som ble unnagjort. Oppussingssommeren har gått godt for seg. Det har vært mye som har skjedd og mye som har blitt gjort i løpet av de ukene vi har hatt. Vi har gjort ferdig oppussingen av to soverom, fått tatt en del i hagen, revet og ryddet opp. Dagene gikk i ett i sommer, og selv om en er sliten så tenker jeg at vi vinner på dette senere. Det er godt å slippe å tenke på alt en skulle ha gjort i hverdagen.

Vi ble blant annet ferdig med barnerommet (tidligere blogginnlegg), noe jeg ble kjempefornøyd med! Det blir derimot lenge til neste gang jeg maler noe i storformat tenker jeg. Men fy søren så bra det ble, det er lov å skryte av noe slikt?

Vi malte soveromstaket svart! Noe som gjorde at min mor ringte for å sjekke om vi var riktig klok. Garderobe ble også montert og de gamle ble kastet fra verandaen i andre etasje. Det svarte taket ble derimot godkjent når min mor så det ferdige resultatet (tidligere blogginnlegg), jeg tror de nøye utvalgte ordene var «det ble ikke så verst dette».

Men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg elsker det ferdige soverommet vårt, det svarte taket ble rett og slett prikken over i’en! Nå er jo det småplukket igjen, litt maling langs garderobeskinnene samt montering av nattlamper. Nattlampene har jeg faktisk kjøpt, bare det var jo et mentalt kaos. Det er jo så mye å velge mellom!

Det ble jo ikke bare arbeid på oss, vi passet på å nyte fineværet vi fikk, i tillegg til at vi reiste på en liten helgeferie innimellom alt som ble gjort. Det er godt med ferie, men det er jaggu godt med den gode gamle hverdagen igjen å.